Starten av februar 2020 mønstrer jeg på selveste seilbåten Pangaea eid av Mike Horn i Tromsø. Mike har akkurat sammen med Børge Ousland fullført ekspedisjonen over Nordpolen i svarte natta, en ekspedisjon som skapte store overskrifter.
Kort fortalt Mike og hva hvor han har seilt med Pangaea er noe av det råeste innenfor ekspedisjons seiling. Og jeg har sjeldent hatt så ærefrykt i det jeg mønstrer på, Mike ville nemlig ha meg med som kjentmann langs Norskekysten sørover til Ålesund.
Vi startet med storm, men fikk noen nydelige dager. Om bord fantes fortsatt pulkene og utstyret fra ekspedisjonen. Det var noe eget å stå ved siden av Mike på roret i det han delte historier, gnisten i meg om å begynne med å tur med pulk tok fort fyr. Vært å seilt med en som nettopp har fullført tidenes mest krevende ekspedisjon med pulk, da satt igjen med ganske overtenning.
Jeg pakka bilen med alt jeg trengte når jeg kom hjem, satt kursen til Sogndal. Planen var at jeg nå skulle ha min første treningstur. Kunnskapen min om å gå bortover på ski med pulk er ikke mye å skryte av, men alle må jo starte et sted! Det var meldt mye nedbør og til tider sterk vind, jeg valgte å gå like ved skisenteret i en merka løype sånn at det skulle være lett å snu om det ble for gale. Starter ganske optimistisk, peiser på oppover i det snøen daler ned. Selv om jeg kommer høyere, blir snøen bare tyngre. Det var null føre høyt i terrenget og jeg har aldri vært borti så tung snø, og så fort jeg var i god gli bestemte den jævla pulken seg for å velte.
Etter hvert er det så mye kladding og dyp snø at jeg velger å ta av meg skiene og går nesten fortere til fots deler av løypa. Selv om jeg til tider går med snø til hoftene, vinden tar seg opp og energien renner ut av meg. Jeg skjønner at her er det bare å finne egnet sted og få satt opp det teltet! Å bli for sliten mentalt før du kommer i camp, spesielt om vinteren kan være farlig. Vinden har tatt seg opp og jeg er altfor sliten til å holde på med teltet i vinden. Stikker ned snøpluggene og er ikke til stede i det vinden tar tak, videoen sier sitt ...
Så hva faen gjør man når teltet flyr avgårde og forsvinner ut av synet på få sekunder? Reaksjonen min sier nok sitt... Du skal tro jeg i etterkant har fått høre alle mulige måter man burde feste et telt om vinteren når det skal opp! Med meg gikk det heldigvis bra, jeg fant teltet. Fikk satt det opp igjen og fyrt på MSR whisperlite og tørket alt jeg trengte på få sekunder. Dette kunne blitt til en alvorlig situasjon om jeg var langt av gårde og det hadde vært kaldere. Så. fest alltid teltet i enten deg selv via tau med karabiner eller pulken, fester du i pulken burde du feste den sånn at pulken ikke følger etter. Ha alltid med vindsekk eller fjellduk som en nødløsning, og nødpeilesender om du går alene. Lær av min feil, det er viktig at terskelen for å dele baile turer er lav! Alle starter på null og naturen er det plass til alle med lite og mye erfaring.
Mats Grimsæth
