Et rekkverk er et typisk fallforhindrende utstyr, det hindrer deg fra å falle utfor en kant. Det er tydelige krav til et rekkverk og hva det skal tåle. Et rekkverk er som regel en fast installasjon, mens utstyret vi bruker er ofte midlertidige eller semi-permanente løsninger. Fallforhindrende utstyr er strengt regulert og skal på samme måte som et rekkverk være godkjent i henhold til en normer.

Gjennom gymtimen på skolen har du sikkert stiftet bekjentskap med en tjukkas, dette er et såkalt falloppfangende utstyr. En god tjukkas har en del av de samme egenskapene som det falloppfangende utstyret vi senere skal beskrive. Den gjør landingen mykere, og gjør at det er mindre risiko for at du skader deg.

Noe av utstyret kan brukes til begge formål, og det er metodene du velger som blir avgjørende for funksjonen. Et felles krav til alt fallsikringsutstyr er at det skal dempe landingen slik at du som bruker ikke blir påført større kraft enn 6kN, eller tilsvarende 600kg på norsk.
 

Fallforhindrende utstyr

Det er svært mye utstyr som kan fungere som fallforhindrende utstyr, men det er ikke gitt at de er godkjent for å gjøre jobben. Pass på at utstyret du bruker er godkjent for det du skal bruke det til, og at det vil tåle de belastningene du utsetter det for.

Horisontale sikringssystemer

Et horisontalt sikringssystem kan brukes på mange måter, og de fleste er godkjent både som fallforhindrende og falloppfangende systemer. 

CAMP sin Temporary Lifeline kan settes opp langs et gulv, tak eller en vegg. Dersom du kobler deg til denne med en forbindelsesline som gjør at du ikke når bort til kanten er dette et glimrende og effektivt fallforhindrende system.

Dette systemet kan riktignok fungere både som fallforhindrende og falloppfangende, det kommer kun an på hva slags forbindelse du oppretter mellom deg og det horisontale systemer. Har du en fallblokk eller et system som er falldempende, vil det kunne være falloppfangende. Bruker du et statisk system som hindrer deg fra å komme ut i fallsoner er det fallforhindrende.

Horisontale sikringssystemer

Forbindelsesliner

Enkle forbindelsesliner, enten de er justerbare eller fast lengde fungerer glimrende som fallforhindrende system. Du kan koble de til et sikkert punkt, justere lengden på forbindelseslinen og trygt arbeide innenfor rammene som forbindelseslinen gir deg. Ståltaubaserte system på store flate tak er flotte eksempler der du kan koble deg til med en forbindelsesline og forflytte deg trygt rundt på taket.

Fester du en forbindelsesline rett i et forankringspunkt vil det holde deg trygg, men kanskje ikke gi deg all verdens fleksibilitet. 

Forbindelsesliner

Falloppfangende utstyr

Fallblokker

Fallblokker fungerer som et bilbelte. Du kobler den ene enden enden til et sikkert punkt som tåler 15kN (1,5Tonn) og den andre enden til høyt festepunkt på selen. Fallblokken vil holde deg passe stram hele tiden mens du beveger deg, og siden du er passe stram hele tiden vil alle fall bli stoppet veldig raskt. 

Ulike funksjoner og godkjenninger

Ikke alle fallblokker fungerer likt eller ser like ut. Det er viktig å vite hvilke egenskaper du trenger før du velger. 

De mest relevante spørsmålene er følgende:

• Hvor langt er ståltauet eller slyngen?
• Fungerer fallblokken både når den henger og når den ligger?
• Er den godkjent for fall over kant?
• Hva slags miljø skal den brukes i? 
• Hva slags fallfaktor er den godkjent for?
• Trenger du sveiv for å kunne heise en skadet person opp igjen?

Bruksområder for fallblokker

For bruk på steder der du har adkomst til et forankringspunkt høyere enn arbeidsstedet.
På flate eller skrånende tak.

Fordeler

• Når du bruker fallblokk har du stram sikring hele tiden, dette fører til at fall blir veldig korte. Korte fall får lite energi, og lite energi gir mindre potensiale for skade.
• Veldig godt egnet når tilkomsten til arbeidsstedet er rett opp eller rett ned, eller arbeidet foregår langs den samme vertikale aksen.
• Kan monteres på et horisontalt sikringssystem og gi langt større område for bevegelse, f.eks på tak.
• Du velger forankringspunktet ditt én gang mens du er i sikker sone og kan ta gode avgjørelser uten at du er stresset.

Ulemper

Fordi du fester fallblokken til et fast punkt vil det begrense området du kan bevege deg til fallblokkens lengde og visningen den tillater.

Cobra 10, 15, 20 og 30

• Lengden på ståltauet samsvarer med tallet på modellen, 10m - 30m.
• Cobra fungerer hengende og liggende.
• Alle Cobra med ståltau er godkjent for fall over skarp kant med radius større enn 0,5mm
• Brukerens egenvekt skal ikke overstige 120kg
• Kan brukes mellom -30℃ og 50℃
• Fallblokken skal alltid være høyere enn brukeren
• Det er ikke redningssveiv på Cobra-blokkene

Cobra 6

• Lengden på slyngebåndet samsvarer med tallet på modellen, 6m.
• Cobra 6 fungerer hengende og liggende.
• Cobra 6 er ikke godkjent for fall over skarp kant.
• Brukerens egenvekt skal ikke overstige 100kg
• Kan brukes mellom -30℃ og 50℃
• Fallblokken skal alltid være høyere enn brukeren
• Det er ikke redningssveiv på Cobra 6

Cobra 2

• Lengden på slyngebåndet samsvarer med tallet på modellen, 2m.
• Cobra fungerer hengende og liggende.
• Cobra 2 er ikke godkjent for fall over skarp kant.
• Brukerens egenvekt skal ikke overstige 100kg
• Kan brukes mellom -30℃ og 50℃
• Cobra 2 er testet for faktor 2 fall i tråd med NS EN 355.2002, blokken kan altså være lavere enn brukeren.
• Det er ikke redningssveiv på Cobra-blokkene

Illustrasjon på hvor mye kortere man faller med Cobra 2 sammenlignet med en fangline.

En av de store fordelene med CAMP sine fallblokker er at den årlige inspeksjonen er enklere enn noen gang. Sjekk at ikke ståltauet eller andre deler har skader, og gjør en funksjonstest. Dersom den består disse testene er den godkjent for et år til. Du trenger ikke sende den inn for at den skal åpnes for å inspiseres. 

På illustrasjonen under vises hvordan en fallblokk kan kombineres et horisontalt sikringssystem.

Fallblokker

Vertikale sikringstau

Vertikale sikringstau fungerer ganske likt en fallblokk, den store forskjellen er at mekanismen for oppbremsing er liten og henger i selen. Vertikale sikringstau er mer fleksible i bruken enn fallblokker siden tauet kan styres rundt strukturer og ikke trenger å gå i en rett linje fra fallblokka og ned til arbeideren. 

Illustrasjonen under viser en et vertikal sikringstau som er forankret i et horisontalt system. Dette systemet gir mye fleksibilitet, og er enkelt for arbeideren å forholde seg til.

På illustrasjonene under ser vi en person bruke vertikalt sikringstau. På bildet til høyre er det også kombinert med en støttestropp  som er et fallforhindrende utstyr slik at hendene kan frigjøres.

Horisontale sikringssystemer

Et horisontalt sikringssystem kan brukes på mange måter, og de fleste er godkjent både som fallforhindrende systemer og falloppfangende. Det som avgjør om det er falloppfangende eller fallforhindrende er ofte det utstyret som kobles mellom selen din og det horisontale systemet.

CAMP sin Temporary Lifeline kan settes opp langs et gulv eller vegg, og dersom du kobler deg til denne med en forbindelsesline som gjør at du ikke når helt bort til kanten er dette et glimrende og effektivt fallforhindrende system.

På illustrasjonen under er et horisontalt sikringssystem kombinert med et vertikalt sikringstau. Dette gir stor fleksibilitet.

Horisontale sikringssytemer

Fangliner

Fangliner er antakelig det mest brukte falloppfangende utstyret som er laget og kan brukes i svært mange situasjoner.

Prinsippet er enkelt - det er en forbindelsesline som du kobler mellom et sikkert punkt som tåler 15kN og selen din. Dersom du faller vil fanglinen stanse fallet ditt, og avhengig av hvor langt du er fra festepunktet vil falldemperen tre i kraft og dempe landingen din. 

Fangliner kommer i veldig mange utførelser, og det kan være vanskelig å velge hvilken du skal ha. 

Enkle fangliner

Du kan bruke enkle fangliner til veldig mye, men de begrenser hvor mye du kan bevege deg. Siden du bare har en arm på denne fanglinen har du ikke anledning til å flytte deg lenger enn lengden på linen mens du er koblet til.
Enkle fangliner egner seg godt for arbeid i lift og andre steder der du ikke beveger deg så mye. De fungerer også bra dersom du skal bevege deg langs et kontinuerlig horisontalt sikringssystem.

Enkle Fangliner

Doble fangliner

De doble fanglinene er det mest brukte, og gir mest fleksibilitet. Siden disse har to armer kan du koble den ene til et nytt festepunkt mens det andre er festet. Dette åpner for forflytning mens du er i eksponert terreng siden du alltid kan ha én sikring inne. 
Doble fangliner egner seg godt til stillasbygging, ferdsel opp og ned fagverkssøyler som antenner og lignende. 

Doble Fangliner

Taubaserte fangliner

Fangliner laget av tau tåler generelt litt mer enn de som er laget av slyngebånd siden det er en strømpe utenpå tauets kjerne. De som er taubasert tar litt mer plass og er ikke fullt så fleksible som de av slyngebånd.

Slyngebaserte fangliner

Fangliner laget av slyngemateriell er generelt mer fleksible, og enklere å lage fiffige løsninger med enn tau. Det er også lett å se på slyngebåndet om det er skader som gjør at den må kasseres.
Noen slyngebaserte fangliner har elastiske armer. Disse korter seg inn og er litt mer ute av veien mens du jobber, og noen syntes alt blir litt ryddigere med disse. Elastikken har ingenting med falldempingen å gjøre, men det er en praktisk funksjon.

Justerbare fangliner

Det finnes noen fangliner som har justerbar lengde og det finnes noen som har en innkortingsløkke. Fordelen med disse er du kan justere lengden for å minimere lengden på et fall i de situasjoner der du ikke trenger hele lengden til fanglinen mens du jobber.
 

Krav til fangliner

NS EN 355 standarden som regulerer kravene til fangliner. Lengden på fangliner er en vesentlig faktor, og det er en faktor som det enkelt for deg som bruker å endre. Den maksimale lengden på en fangline er 200cm inkludert koblingsstykker, og det er ikke anledning til å forlenge de. De er laget for å ta opp den fallenergien som dannes av et fall med linens lengde, ikke mer.

Hvor lang fangline skal du ha? 

Generelt kan vi si at det finnes to lengder, korte og lange. Lange er ca 180-200cm lange og korte er ca 80-150cm lange. Lange fangliner brukes på plasser der du gjør mye forflytning mellom strukturer og skal klatre opp eller ned. Korte fangliner er mer til bruk på faste horisontale systemer, i lifter eller situasjoner der du ikke skal klatre så mye opp eller ned. 

Valg av koblingsstykker

Fangliner kommer med ulike koblingsstykker. Generelt kan vi si at du skal ha en normal karabin med låsefunksjon koblet til selen, og et koblingsstykke med presslås på andre enden. 

Når du velger låsekarabineren på selen er det helt klart best å velge en som har 3Lock funksjon, denne lukker og låser seg selv så fremt den ikke er ødelagt eller veldig skitten. 3Lock karabinere krever tre forskjellige bevegelser for å åpne karabineren, dette er industristandarden - “beste praksis”.

Noen foretrekker vanlig karabinere med skrulås. Med disse er det viktig å regelmessig sjekke at de er skrudd igjen. Disse har for uvane å skru seg opp helt på egenhånd. 

Dersom utstyret får hard medfart eller brukes hensynsløst kan det være lurt å velge stålkarabinere. Tar du vare på utstyret ditt og bruker det korrekt vil en aluminiumskarabiner være velegnet. 

Hvilket koblingsstykke du velger å ha på armene avhenger av hva du skal jobbe med. Skal du bygge stillas trenger du et koblingsstykke som er stort nok til å gå over stillasrørene. Du må vurdere om du trenger et koblingsstykke som tåler tverrbelastning eller om du vet at du alltid vil klare å belaste koblingsstykkene rett vei. Jobber du langs en wire trenger du et lite koblingsstykke av stål som ikke blir utslitt så fort. Skal du jobbe i en lift holder det kanskje med en liten presslåskarabiner. 

Felles for koblingsstykkene på denne siden av fanglinen er at de har såkalt presslås-funksjon. De kan åpnes og lukkes med én hånd. 

På illustrasjonen under vises hvordan man kan kombinere et horisontalt sikringssystem med fangliner og en forbindelsesline. Denne bruken krever mye erfaring og en god redningsplan.

Falldempere

En falldemper er en integrert del av alle fangliner. Om ikke det er en synlig falldemper, er er funksjonen som en falldemper har på et eller annet vis integrert i alle fangliner. 

Jobben er falldemper gjør er den samme som en airbag i en bil eller en tjukkas i gymtimen. Den skal bremse opp fallet så ikke landingen blir hard og medfører skade.

En falldempere skal være integrert i fanglinen du bruker, og enkelte fallblokker har falldemperen integrert i enheten slik at du ikke kan se den. Andre systemer er modulære og det kan være at du må selv sette inn en falldemper i systemet du bruker. 

Felles for alt dette er at du må lære deg hvor, når og hvorfor du trenger en falldemper som del av systemet ditt.

Falldemperen er slyngebånd som er sydd sammen på en sånn måte at den rakner når den tar imot fallet. Desto større fall, desto mer vil rakne fordi det er mer energi som skal stanses. Felles for alle falldempere er at mengden de rakner er avhengig av hvor mye energi det er i fallet. Noen falldempere er progressive, men andre er lineære. 

Progressive falldempere

Progressive falldempere gir økt bremsekraft utover i fallet. Det vil si at energien som kreves for å rakne i starten er ulik energien som kreves for å rakne mot slutten av falldemperens lengde. Motstanden øker gradvis eller i trinn. Det er flere fordeler med progressive falldempere. Én er at folk i ulik vekt kan bruke samme falldemper, noe som gjør at du ikke kan ta feil. Du må riktignok passe på at du beregner klareringshøyden basert på din egen vekt.

Alt passer til alle, og du ender ikke opp med en falldemper som kan ødelegge ryggen din bare fordi du var litt uoppmerksom. En annen fordel med progressive falldempere er at de stanser fallet raskere, det vil si at du faller litt kortere og trenger mindre klaring under deg når du jobber. Her er CAMP sine i en klasse for seg, og du kan velge systemer som stanser deg lenger før de fleste andre falldempere,

Lineære falldempere

Her er bremsekraften den samme gjennom hele oppbremsingen. Fordelen med disse er at de er billigere fordi de er enklere å lage. Det negative er at de fanger fallene til tunge og lette brukere ulikt. Tunge brukere får myk og lang oppbremsing mens lette brukere får en hardere og kortere oppbremsing. Lang bremselengde er negativt fordi du må ha mer klareringshøyde, men positivt fordi du lander mykt. Problemet er at du må være lenger unna ting du kan treffe mens du faller. Korte bremselengder for de lette er negativt på grunn av harde landinger som kan skade, mens det positive er at du faller kortere og trenger mindre plass.

Falldempere

Ordforklaringer

Visning

Dette er vinkelen mellom deg og loddlinja med utgangspunkt i forankringspunktet. 

Fallfaktor

Fallfaktor er et begrep som beskriver fallets lengde med utgangspunkt i linens lengde. Det beskriver ikke energien i et fall, men gir et bilde av fallets alvorsgrad. 
Fallfaktor 2 er den høyeste fallfaktoren man tar høyde for under utvikling av utstyr.

Fallfaktor = Fallets lengde / Linens lengde
Illustrasjonen under viser gode eksempler på fallfaktor 0, 1 og 2. Det er ikke vanskelig å forstå at fallfaktor 2 er en situasjon vi bør unngå. 

Vi bør alltid etterstrebe å ha så lav fallfaktor som mulig. 

Klareringshøyde

Høyden som er nødvendig for at du ikke treffer det som er under deg dersom du faller når du jobber med fallsikring. Lengden på fanglinen din og lengden på falldemperen er med i dette regnestykket, men det er også lagt inn en liten sikkerhetsmargin. 

Noen fangliner beskriver spesifikt hvor mye de vil forlenges for ulike fallfaktorer og vektgrupper.

Dersom det ikke er oppgitt hvor mye en falldemper vil forlenge seg ved ulike fallfaktorer må du ta utgangspunkt i full forlengelse. 

Utregning av klareringshøyden:
Ha i illustrasjonen under beskriver det vi kaller klareringshøyden. 
Denne er avhengig av:

• A; Lengden på fanglinen
• B; hvor mye falldemperen løser ut - dette er avhengig av fallfaktoren
• C; avstand fra høyt festepunkt til under brukerens føtter
• D; sikkerhetsmargin 1m
• Og, brukerens vekt.

Tabellen under viser klareringshøyden med CAMP Retexo for standard brukere (100kg) og brukere over 130kg ved fallfaktor 0, 1 og 2 avhengig av lengde på fangline.

Ha = A+B+C+D. Se brukerveiledningen på din falldemper for å beregne klareringshøyden.

Høyt festepunkt

Festepunkt for falloppfanging. Disse finnes foran på brystet eller bak på ryggen, noen seler har både foran og bak. Hensikten med dette festepunktet er å ta deg imot om du faller. Alle festepunktene på selen tåler belastningen av et fall, men dette skiller seg ut ved å holde deg oppreist når du lander. At du er oppreist er et krav for festepunkt som er ment for falloppfanging. 

Sidefester

Festepunkter på hver sin side av selen. Disse festepunktene skal brukes sammen, støttestroppen skal kobles fra den ene til den andre, men via punktet du vil henge i. Disse festepunktene er fullstyrke, og man skal ikke henge verktøy i disse.

Lavt festepunkt

Festepunkt i hoftehøyde fremme på selen. Dette festepunktet er til posisjonering og når du skal henge i selen. Dette er ikke til falloppfanging, men til kontrollert og planlagt henging i selen.

Utstyrsløkker

Løkker på siden av selen ment for å henge på utstyr og verktøy.